Hvordan møter Oslo kommune overvannshåndtering i fremtiden?

– Vi har lenge vært opptatt av å håndtere regnvann på en god måte. Jeg tror at vi gjennom samhandling med de andre etatene i kommunen vil stå bedre rustet til å møte klimautfordringene og befolkningsveksten med hensyn til overvannshåndtering, sier direktør Eli Grimsby i Vann- og avløpsetaten.

De siste årene har vi i Norge hatt ekstremvær i form av flom, vind og mye nedbør. Noen forskere mener dette er klimaforandringer og at vi i fremtiden må forvente enda mer ekstremvær. I Oslo har mange huseiere fått kjenne dette på kroppen, som når kjellere blir oversvømt og veier blir borte på grunn av for mye nedbør. Eller som når Akerselva går over sine bredder.
For å møte denne utfordringen setter Oslo kommune overvannshåndtering på dagsorden. 18. januar var flere av etatene samlet til et eminar om overvann.
– For å håndtere overvannet til beste for byen, må alle etatene involveres. Det er viktig at vi jobber mot felles mål og planlegger for fremtiden, sier byråd Ola Elvestuen (V).

Overvann til besvær eller ressurs?
I urbane områder er store deler av arealet dekket av bygninger og asfalterte områder. Dette fører til at regnvann lett akkumuleres på overflaten og kan føre til flom. Overvann kan også være forurenset, for eksempel kan avrenning fra veier tilføre avløpsnettet forekomster av miljøgifter hvis det renner ubehandlet.
– Det er viktig at vi ser på ulike måter å løse overvannsutfordringene og samtidig prøve å utnytte vannet som en ressurs, sier Elvestuen. 
Man kan for eksempel utnytte overvannet til å lage vannspeil eller lede det inn i lokale bekker. Dette er ofte attraktive elementer i frilufts- og boområder.

Grønne arealer
Grønne arealer er viktig når det kommer til byplanlegging og overvannsproblematikken. Arealene lar vann infiltrere i bakken og tilføres vannårer og vassdrag. Slik opprettholder man den naturlige vannbalansen. Grønne tak kan også bidra til å redusere belastningen på avløpsnettet. Det er ennå ikke spesielt utbredt i Norge, men Veolia Miljøs gjenvinningsanlegg i Oslo kan skilte med Skandinavias største grønne tak, som strekker seg ut over et areal på hele 28 000 m².
– For å sikre at vann blir et godt og vakkert element i by bildet, kreves samhandling og god planlegging, sier Elvestuen. Han legger til at de nye høyblokkene i Bjørvika har reguleringsbestemmelser på at minimum 50 prosent skal være grønne tak.
– Vi må planlegge for langt flere grønne tak i by bildet i fremtiden, sier byråden.

 Seminaret
Vann- og avløpsetaten tok initiativet til seminaret som ble holdt onsdag 18. januar.
– Vi har lenge vært opptatt av å håndtere regnvann på en god måte. Jeg tror at når vi nå samler flere av etatene i kommunen, vil vi på sikt stå bedre rustet til å møte klimautfordringer og fortetting med hensyn til overvannshåndtering, sier Grimsby. Hun forteller at i løpet av 2014 vil deler av Oslo få et nytt avløpssystem, som blant annet er dimensjonert til å håndtere mer overvann ved ekstremvær. Samtidig kan ikke alt overvann håndteres via ledningsnett, vi må også tenke mer utradisjonelt og smart å bruke overvannet bedre på eiendommer og i bybildet.